Den største reisen går til Sør-Afrika og varer i om lag fire uker. Du lander i den historiske byen Cape Town på sydspissen av Afrika. Der besøker vi blant annet Robben Island, der Nelson Mandela satt fengslet under apartheid, vakre Cape Point og Table mountain. Etter noen dager i byen og området rundt, reiser vi nordover til hovedstaden Pretoria. I townshipen Mamelodi ligger vår vennskapsskole Tsimollo, der det blir praksis og workshops for barneskoletrinnet. Videre reiser vi på safari i Krugerparken, Sør-Afrikas største nasjonalpark, og vi deltar i frivillig arbeid på et rehabiliteringssenter for ville dyr! Det blir også besøk i Soweto, townshipen ved Johannesburg, og Apartheidmuseet.

Opphold
Ukene i Afrika gir deg en opplevelse for livet. Du blir kjent med Sør-Afrika på godt og vondt, knytter bånd og legger igjen noe av hjertet ditt i dette fargerike landet.

I for- og etterkant av reisen fordyper vi oss i ulike emner som historie, demokrati, menneskerettigheter, likeverd, rasisme, hiv/aidsproblematikk, globalisering og mye mer.

Et nært møte med dyrene i Afrika
av Ingri Kristine Aspvik - elev på Reiseliv Global forståelse 15/16. Stipendiat 16/17

Etter en lang og vakker kjøretur fra Pretoria var det Mountain View Campen vi fikk oppleve først. Der skulle vi bo i en uke, mens senteret lå et par kilometer unna. Det første vi fikk beskjed om var å ikke gå alene rundt i området, for nå bodde vi inne på et villdyr reservat hvor alle slags dyr gikk fritt. Vi fikk også streng beskjed om å ikke drepe noen insekter, uansett omstendigheter. Her levde vi så å si i ett med naturen, og det var utrolig forfriskende. Her var vi gjester i dyrenes habitat. På campen fikk vi servert to måltider om dagen, frokost før vi dro på jobb klokken 06.30, og middag da vi kom tilbake klokken 19.00. Og selv om vi levde svært enkelt der, var maten veldig god!

Hver morgen ble vi hentet i et monster av en safaritruck, av en fantastisk hyggelig mann, som het Patrick, som også kjørte oss hjem etter dagen var omme. Han viste oss også mye om hvordan spore dyr i villmarken, og tok oss med på noe som kalles “bushwalks” for å lære om dyrs og planters vaner. 

Første dag på Moholoholo ble vi introdusert for de som også jobbet der som frivillige, for de som jobber der fast og for dyrene som bodde der. Vi møtte eieren, Brian Jones, et under av et menneske som fortalte oss mye om hvordan og hvorfor han valgte å starte dette senteret. Vi fikk en grundig innføring i hvordan ting stod til for dyrene i Afrika, og sterkt var det å høre om hvor ille det er for neshornene, som jaktes på av ulovlige “poachere” som vil ha tak i hornene deres. Det ble helt spesielt da Brian midt under introduksjonen fikk en telefon om et nylig skutt neshorn i nærheten av senteret. Man kjenner liksom ikke helt på det før man er i det, helt tett på alt det som skjer. 

Brian Jones er en av aktivistene i Afrika som ønsker å rehabilitere dyr som fint kan plasseres i villmarken igjen, og da holder han dem så uavhengige av mennesker som overhodet mulig. Men så har det seg slik at noen av dyrene der er permanent skadde, eller så vant til mennesker at de ikke har mulighet til å overleve i det ville lengre. Disse blir brukt som ambassadører for Moholoholo, og de hjelper å få lært skoleelever og bønder om disse dyrene, og hva som er best å få gjort i vanskelige situasjoner. Det drives også forskning på senteret. 

Fra dag til dag hadde vi våre faste oppgaver. Vasking av bur, tilberedning av mat og mating i seg selv. Men i tillegg til dette fikk vi komme helt tett på og mate hyenebabyer, bushbabyer, antilopekalver, geparder, servals, ørkengauper, rovfugler av alle slag og mange flere dyr. Vi fikk være med på en om-bandasjering av en leopard i karantene, vi fikk mate gribber, og rydde “gribbe-restauranten” etter de hadde spist.  Vi fikk leke med rampete honninggrevliger, og en to måneder gammel gepardskjønnhet, som het Princess, og vi fikk være med på å mate og stelle så syke dyr at de måtte holdes oppe for å få spist.

Dagene var lange og varme! Men alle var engasjerte og interesserte helt til siste dagen. Vi fikk gode pustepauser med god mat og drikke hver dag. Vi fikk også tid til å bli bedre kjent med de andre frivillige. 

Mot slutten av uka ble vi tatt med på en “GameDrive”, hvor vi fikk være med på å gi litt ekstra fôr til de dyrene som bodde rundt senteret. På grunn av en tørkeperiode var det lite mat å få tak i for disse, så Brian kjørte ofte ut og gav de litt ekstra. Her fikk vi virkelig se det spesielle båndet mellom han og dyrene rundt. De viste ham en utrolig tillitt, som vi også fikk være en del av. Denne mengden dyr bestod av villsvin, antiloper, aper, sebraer, flodhester og fugler. 

Ettermiddagene var det lite futt i, etter en tolvtimers dag i 40+ varmegrader, og det ble ikke mye til aktiviteter etter vi hadde fått i oss maten vi ble servert. Noen kvelder ble vi sittende ved bassenget helt i mørket og bare se opp på den stjerneklare himmelen, og høre på froskene som koste seg i vannet, og alt annet naturen hadde å by på. Men de fleste kvelder ble brukt på å se tilbake på dagen, de utrolige tingene vi hadde fått opplevd, og de herlige menneskene vi hadde møtt, og ikke minst de dyrene vi hadde fått tilbragt tid sammen med. 

En kveld fikk vi dratt ut på nattsafari rundt campen, og det var noe helt for seg selv. Det er en ting å se disse dyrene i innhegninger, noenlunde tamme. Og noe helt annet å se dem i det ville. Vi fikk da sett neshorn på nært hold for første gang, og honninggrevlinger i sitt naturlige habitat. Vi så også buffaloer, antiloper og andre smådyr. 

Det var lett å glemme at vi bodde så åpent og tett på naturen, men noen ganger fikk vi virkelig kjenne på det. En kveld da en av guttene gikk tilbake til rommet sitt, tråkket han nesten på en pytonslange. Den ble plukket opp av Jak, verten vår, og vi fikk holde den på skuldrene! Vi gikk på skorpion jakt, og møtte plutselig en i spisesalen. Og vi hadde alle små møter med relativt store edderkopper på rommene våre, som etter reglene bare måtte få være der. Vi lærte det at enten hadde vi edderkoppen der til å spise fluer og slikt, eller så kom froskene. Og hvis vi fikk frosker på rommet så ville vi nok også få besøk av slanger, noe vi alle ble enige om at var en del verre enn en edderkopp på veggen. Det hendte seg også at vi ble vekket om morgenen av bavianer og apekatter som løp på hyttetakene. 

Vi endte oppholdet der med en safaritur i Krüger Nasjonalpark, som var en utrolig spennende utflukt. Vi fikk sett elefanter, neshorn, kameleoner, leoparder og løver i det fri! En helt unik opplevelse! 

Vertsfamilier i Soweto
Å få bo hjemme hos noen som så vidt har plass til seg selv i huset, er en opplevelse jeg aldri trodde jeg ville få. Vi bodde alle hos forskjellige mennesker, og i forskjellige standarder. Noen i et “typisk” township hus, hvor alt var i ett rom og andre i litt mer luksuriøse hus, med egne bad, og store soverom.

Et sted i Sør-Afrika hvor man virkelig ser kontrastene var i Soweto. En Township med flere mennesker enn i hele Norge! 

Jeg er så takknemlig for den familien jeg fikk bo hos. De var varme og åpne og en utrolig herlig familie. De var nysgjerrige på livet i Norge og på hvordan vi så på dette med apartheid og raseskille. Alle naboene deres var også nysgjerrige og imøtekommende mot oss, viste oss rundt i hjemmene sine, og fortalte om hvordan det var å vokse opp i et land hvor dette skillet var så sterkt.

Selv om mange levde under krevende kår, hadde de alle store smil og spredte glede blant samfunnet, noe jeg personlig fant utrolig inspirerende. 

Les mer om praksisstedet.

Webdesign og webutvikling: Digi Publishing AS

Cookies